Alle land har sin egen tradisjonelle folkemusikk. Denne er en del av kulturarven og bevisstheten til de enkelte folkene, i tillegg til at den er en del av den felles arven vi har i hele Europa og i verden. Man kan se slektskap mellom de ulike landene sin folkemusikk selv om hver av dem har sin distinksjon.

Noen norske særpreg

Norsk folkemusikk kan kjennes igjen på at den preges av pardans og fele. Disse elementene går veldig sterkt igjen, men de er selvsagt ikke de eneste elementene. De er heller ikke med bestandig. Vi har for eksempel en vokal folkemusikk, altså ren sang. Den norske folkemusikken inneholder også noen sesongbaserte instrumenter som seljefløyten. Selv om noen vil hevde at folkemusikk også inneholder sjangre som arbeidersanger så er det først og fremst bondemusikken som forbindes med folkemusikk. Hvor mye som faktisk har hatt stor utbredelse blant en fattig norsk bondebefolkning er noe omstridt. Folkemusikken ble samlet inn midt i den nasjonalromantiske og nasjonsbyggende perioden, så noe av utbredelsen på landsbygda kan være overdrevet. Noe kan også ha forsvunnet fordi det passet dårlig inn i den nasjonsbyggende ideologien,

Slektskap med andre lands folkemusikk

Selv om norsk folkemusikk er unik og særegen kan vi se noe slektskap med andre land. Vi har naturligvis utvekslet mye med svenskene, men man kan også ane et klart slektskap med irsk og slavisk folkemusikk. Dette kan man blant annet høre ved å legge merke til de klare og definerte rytmene.

Henger sammen med samfunnet og naturen

I all folkemusikk ser vi helt klart at den henger tett sammen med både samfunnsforhold og natur. Dette gjelder selvsagt også for Norge. Mye vokal folkemusikk er for eksempel utformet som lokkerop som ble brukt til å kalle inn dyra på setrene om sommeren. Den utstrakte bruken av munnharpe henger sammen med at dette instrumentet var praktisk å ha med seg for gjetere som måtte gå mye.

Innsikt i en svunnet tid

Viser og religiøse folketoner sier mye om hvilket verdenssyn den befolkningen som brukte dem hadde. I historisk forskning er disse veldig verdifulle bidrag ved siden av nedskrevne kilder. De som kunne lese og skrive var nesten alltid rike og mektige mennesker på toppen av samfunnet, så det vi kan lese om er gjerne hvordan de så verden. Den norske folkemusikken gir oss innsikt i hvordan verden så ut gjennom øynene til de som ikke var rike og mektige på den tiden det ble skrevet ned. Særlig er skillingvisene en nyttig innsikt i denne sammenhengen.